Livet – hverdagsrefleksjon

Hverdagen går, den er, og med ett så er år gått. Tiden. Hvor ble den av? Hva skjedde?

Stoppe opp, hvor er jeg, hvor skal jeg, hva gjør jeg?

Ja jeg fyller tiden med det jeg liker, jeg har det gøy i hverdagen, jeg har små gullkorn som gir de små hverdagsgledene. Og jeg har frustrerte eller tunge studer som også er en del av livet. Jeg håndterer og lærer. Blir klokere, og reiser meg opp igjen når det er vanskelig. Så hva handler det hele om?

Fylle dagene med det som gir glede. Og hva gir glede? Glede for meg kan være det samme som for deg, og det kan være helt ulikt. Og det endres. Det som nå gir glede kan være annerledes enn det som før gav glede. Det er i utvikling. Og jeg følger den utviklingen, det er min rettesnor.

Fyller hverdagen med gleder. Og utforsker hva gir glede, noe vet jeg helt sikkert, og noe vil jeg finne mer ut av. Nye opplevelser skal erfares. Livet skal leves

– Eirin

Kunsten å gi tilbakemeldinger

Det er en kunst å gi negative eller kritiske tilbakemeldinger. Kommunikasjon og tilbakemeldinger er et omfattende tema jeg kjenner at jeg har lyst til å si mye om, men her har jeg kun tatt opp en liten del av det.

Hvordan snakker vi til hverandre, og hva gjør vi for å snakke godt sammen, også når det er ømtålig tema eller kritikk. Selv om dette er myntet på arbeidslivet, er det like relevant i livet for øvrig – i møte med mennesker.  

Vi går alle på jobb for å gjøre en god jobb. De fleste av oss jobber med det vi liker, og vi liker å mestre, få til, og at det skal bli bra det vi gjør. Er det noe vi ikke kan, så finner vi ut av det, lærer og gjør det vi kan for å vite, finne løsninger og lære.

Noen ganger, og ofte i en travel hverdag så kan vi gjøre feil eller glemme. Vi har alle vært der. De fleste av oss liker det ikke. Vi vil helst gjøre ting bra og rett. Men av og til kan det hende at det ikke blir den kvaliteten eller det resultat vi ønsker. Og dette vet vi som oftest selv, når det ikke er bra eller har den standarden vi helst vil ha. Det er en del av arbeidslivet.

Hva skjer når andre sier ifra om noe som ikke er bra, ikke ble helt optimalt, eller som det skulle? Denne tilbakemeldingen, hvordan vil vi at den skal være? Og hvordan vil vi gi den til andre, når vi oppdager noe vi synes er mindre bra hos andre?

Jeg vil tro at alle har opplevd å få en tilbakemelding som ikke har vært ok. En følelse av at det blir «gnidd inn» det som var «galt». Og kanskje var det ikke en stor sak heller. Vi vet det er berettiget, og er enig. Men vi opplever kanskje at det blir blåst opp, poengtert og markert.

Kanskje opplever avsender noe annet. At det er en viktig sak, at den ikke blir blåst opp, men at man bare sa ifra. Og det må man jo få lov til, det er jo på sin plass.

Hvis vi går tilbake, hvordan ønsker vi å få en slik tilbakemelding eller kritikk? Så vi oppnår læring, blir gjort oppmerksom på det, og at vi kan hjelpe hverandre til å bli bedre. Spille på lag. For det ønsker vi, vi vil bli bedre, og vi vil gjøre tiltak så vi utvikler oss til det bedre.

Det er et grunnleggende behov for oss mennesker å søke aksept, og kritikk kan oppleves som det motsatte, nemlig avvisning. Det er derfor viktig at en god tilbakemelding inneholder aksept.

Noen kjennetegn på god tilbakemelding:

  • Å møte den andre med romslighet, aksept på at alle kan gjøre feil
  • Spørre hva synes du, fremfor å si at det ikke er bra og heller være enig i det
  • Være saksorientert og konkret, holde seg til fakta i saken
  • Hva kan vi gjøre nå får å rette opp «feilen»?
  • Hva kan vi gjøre neste gang for å forebygge?
  • Hvordan vil vi det skal være?
  • Ha en dialog sammen for å utvikle og spille på lag til å bli bedre. 

I tillegg kan vi sette opp mange flere punkter, spesielt hvordan bygge relasjoner og skape trygghet for å kunne gi tilbakemeldinger. Det som vektlegges her er innstillingen som er i dialogen, måten vi snakker med hverandre på. At vi vil utvikle oss sammen, har toleranse og anerkjenner hverandre.

Hva gjør vi når vi opplever at tilbakemeldingene er sårende, ydmykende eller mindre enn god. Det er nettopp å si ifra om det, mange opplever som vanskeligst. Hvordan si i fra at dette ikke var ok?

Det er mange måter det kan gjøres på. En innfallsvinkel er å kommunisere at en tar til seg tilbakemeldingen, og skape dialogen «hva kan vi gjøre nå? Hvordan vil vi det skal være? Hva kan vi gjøre neste gang». Ha en dialog sammen for å utvikle og spille på lag til å bli bedre.

Og husk, neste gang du vil gi noen tilbakemelding, tenk igjennom hvordan vil jeg si ifra? Hvordan vil jeg at den andre skal oppleve tilbakemeldingen slik at vi sammen har en god arbeidshverdag?

Avslutningsvis vil jeg sitere Maya Angelou: ”People will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel”

Og med dette ønsker deg en god dag – i kommunikasjon sammen med andre 🙂

– Eirin

Et blikk

Jeg ble sett på en måte så jeg ble blyg, ville se bort, gjemme meg. Blikket, møtet var så sterkt. Det var en bekreftelse, en aksept og en følelse av å bli sett på der jeg var enormt. Så stort at jeg nesten ikke klarte å ta det innover meg.

Å bli sett for det jeg er, langt større enn det jeg har forestilt meg. Og iallfall følt. Aldri har jeg følt meg så mektig, storslått som det blikket. Kraftfullt møte med to øyne som så meg, så hele meg. Alt jeg er, alt jeg kan få til. Større en størst – større enn meg.

Hvem kunne se meg slik? Hva gjorde at jeg opplevde det? Et møte, et blikk, et tiendedels sekund. Møte mellom to. Å bli sett for den du er. Å oppdage den du er i øynene til den andre. Å bli klar over seg selv, oppdage sin kraft, egenverd, seg selv, sin storhet, sin eneståendehet.

En bekreftelse. Et speil på hvem jeg er ble holdt opp for meg. Jeg så meg selv i den andres øyne. Jeg ble klar over meg selv – for en opplevelse. Å bli sett for den jeg er. Ikke beundret eller satt på pidestall, men sett, akseptert og bekreftet. Mitt møte med meg selv, min kraft i møte med den andre.

Hva skjedde av opplevelser i den andre? Hva opplevde den i møtet? Ikke vet jeg. Men jeg vet at jeg ble sett, og jeg vet hvor godt det var.

– Eirin

«Det føles som å gå opp en rulletrapp som går raskere nedover»

A group of athletes competing in a triathlon

Dette er beskrivelsen fra en kunde om et område i livet som ikke fungerte. Han opplevde at det han gjorde ikke hadde noen effekt, for det var så mange andre motkrefter som dro i motsatt retning. Han var rimelig fortvilet da han kom til meg.

Vi snakket litt om metaforen som kunden beskrev. Om hvem som har styringen på rulletrappa, hva han har kontroll over og kan ta ansvar for, og hva er omgivelsene?

Mange ganger så skulle vi ønske at alle de andre hadde gjort annerledes, om bare forholdene rundt oss kunne vært slik eller slik. Ja, da hadde ting vært så mye lettere. Det eneste vi har kontroll over er oss selv, og hvordan vi vil forholde oss til omgivelsene. Hvilken mening og betydning du legger i det som skjer med deg og rundt deg, påvirker hvordan du opplever det.

Vi kan ikke forandre andre eller det som er rundt oss. Men vi kan endre hvordan vi vil forholde oss til det som skjer med oss, og betydningen vi legger i det. Vi kan altså forandre hvordan vi ser på virkeligheten.

I kundens eksempel, så opplevde han at omgivelsene påvirket han så mye, at han ikke klarte å gjøre de endringene han ville. Han mistet fokus, og brukte all sin energi på det rundt han som ikke fungerte.

Han beskrev det som «Jo mer jeg fokuserer på det som ikke fungerer, jo raskere går rulletrappa nedover, og jeg sliter opp».

Vi snakket litt om hva han kunne ta ansvar for. «Jeg skal stoppe rulletrappa, så jeg kan gå mine steg». Han ville slutte å fokusere på alt det rundt ham som gjorde at han ikke fikk til. Han konkretiserte hva han kunne ta ansvar for og påvirke. Han skrev ned handlinger og tiltak han ville fokusere på som gir energi og mestring.

Når vi jobber med å etablere nye vaner, nye rutiner kan vi møte på indre motstand. Vi kan for eksempel finne på unnskyldninger på hvorfor vi ikke gjør det vi vil, eller vi utsetter.

Noen ganger oppleves motstanden uovervinnelig. I en coachingsamtale blir du bevisst på din motstand, og du kan ta tak i den. Du henter også frem målet, det du tror og på jobber for. Henter frem viljen, ressursene og kraften du har i deg til å mobilisere det som er viktig.

Kunden lagde seg strategier på hvordan vil jeg håndtere frustrasjon på veien, og hva kan jeg lære av motstanden jeg møter?

Han lærte seg å håndtere motstand bedre, tok mer styringen på det han har ansvar for, og fokuserte mer på de små endringene i hverdagen som virker. Dette gjorde at han opplevde mer mestring, fikk mer guts, og endringen opplevdes mye lettere.

Synes sitatet til Henry Ford passer godt å avslutte med «Dersom du tror at du kan, eller tror at du ikke kan, har du helt rett».

(Historien er skrevet med tillatelse fra kunde)

– Eirin

Bli kvitt tankesurr på 1-2-3

question-mark-460869_1280

Har du opplevd at tankene går i en negativ runddans, uten å finne løsning eller komme videre? Da kan du lage deg en mental stoppknapp!

Kverner tankene over hendelser, episoder eller noe som opptar deg? For eksempel at du tenker negativt om en episode som har skjedd, at du har gjort noe som du ville ha gjort annerledes, eller at noen har sagt eller gjort noe som du er frustrert over.

Å bruke timer og kanskje dager på å gruble over problemet, kan være ganske slitsomt. Ved hjelp av noen enkle teknikker kan du komme deg ut av tankesurret.

  • Å bli bevisst over at tankene er negative, er første steg i retning av å snu tankestrømmen og komme ut av tilstanden. Når det skjer; si stopp til de negative tankene. Lag deg et indre bilde av at du kutter tankestrømmen med for eksempel en kniv, saks eller noe helt annet. Nå har du laget deg en mental stoppknapp.

  • Se for deg et positivt bilde, noe du husker som gjør deg glad. Hør for deg også favoritt sangen eller noe morsomt.

  • Gjør en fysisk endring, det vil forsterke effekten. For eksempel kan du retter deg opp så du er sterk i kroppen, begynn å gå, løft armene over hodet, dans, eller gjør armhevninger om du vil.

  • Du er nå i ferd med å komme i en mer positiv tilstand. Pust dypt og rolig, mens du fokuser på pusten. Kjenn at du har gjort en endring. Vær tilstede i den positive tilstanden og opplev at den fyller deg. Forsterk den gode følelsen, og kjenn at det gjør deg godt.

Er du ikke helt i mål med en gang. Repeter øvelsen en gang til.

  1. Bryt tilstanden med en mental stoppknapp, og se for deg noe positivt
  2. Gjør en fysisk endring
  3. Pust rolig, og fyll deg selv med positiv energi

Nå kan du ta opp til vurdering; Er tankesurret nyttig for deg? Gjenspeiler de virkeligheten? Hvis ikke, ignorer dem. Er det derimot noe som bekymrer eller uroer deg, og som du vil gjøre noe med? Gjør et aktivt valg om hvordan du vil forholde deg til det, hva kan du ta ansvar for, og hva du vil gjøre for å få det bedre.

Jeg håper du har glede av øvelsen, og ta gjerne kontakt hvis du vil vite mer.

– Eirin

Danser med ulver og Pep talk

Rundt leirbålet sitter en gammel hvithåret Cherokee med sine barnebarn. Han forteller dem.  «Det pågår en kamp inne i meg. Det er en forferdelig kamp mellom to ulver som prøver å ta kontroll over meg.»

«Den ene ulven representerer det negative og destruktive i oss; Frykt, hat, sinne, misunnelse, følelsen av å ikke strekke til, selvmedlidenhet, skyldfølelse, arroganse og egoisme.»

«Den andre ulven representerer det positive i oss; Glede, sannhet, ydmykhet, vennskap, kjærlighet, respekt, integritet, tro, generøsitet, medfølelse og entusiasme.»

«Den samme kampen pågår inne i dere også, og i alle andre mennesker.»

Barna tenker over dette en stund før ei lita jente spør bestefaren sin, «Hvilken ulv kommer til å vinne?»

Den gamle Cherokee indianeren stirrer lenge inn i leirbålet før han endelig kommer med svaret, «Den ulven du velger å mate vil vinne.»

 

Pep talk med deg selv

Hvor mange tanker tror du at du tenker hver dag? Forskere har funnet ut at det er omtrent 70.000, og ca 95% er de samme som i går!

Vi har både positive og negativ tanker som surrer i hodet i løpet av en dag. Gir du oppmerksomheten til de negative tankene vil det gi en helt annen effekt, enn om du har fokus på de positive tankene. Hvordan du opplever virkeligheten, er farget av din innstilling.

Tenkt deg, du står opp om morgenen, går rett på badet og ser deg i speilet. Håret er til alle kanter, øynene er fortsatt trøtte. Hva tenker du, hva sier du til deg selv?

«Åhh, nok en dag truer. Jeg er så trøtt, dette kommer til å bli en tung dag». Hvordan tror du disse tankene påvirker deg?

Snakker du deg opp eller ned? Finner du lettere feil, eller positive sider? Er glasset halvtomt eller halvfullt?

Når de beste idrettsutøverne skal konkurrere, hva tror du de sier til seg selv? «Jeg sto opp med feil fot i dag, dette kommer til å gå på ræva?» Neppe. Derimot, så vet de at en god indre dialog påvirker følelser og prestasjoner.

Vi kan også påvirke våre følelser og prestasjoner med positivt selvsnakk som styrker, løfter og motiverer. Det er ikke et mål å unngå alle negative tanker, men du kan forsøke å utfordre dem, og erstatte dem med mer oppløftende tankemønstre.

– Eirin

Godt nytt år!

Et nytt år. Nye muligheter og nytt pågangsmot. Det er noe med denne tiden av året som gir følelsen av en ny start. Mange ser tilbake på året som har vært, det er minner og opplevelser som har formet oss. Nå er det et nytt år med alt det nye året vil bringe. Viktige områdene i livet blir reflektert over. Hva er jeg fornøyd med? Hva vil jeg ha mer eller mindre av? Hva vil jeg gjøre annerledes? Hva gleder jeg meg til?

Avisene skriver om nyttårsforsetter, det reklameres for å komme i gang med trening, røykeslutt, slanking osv. Det er det samme hvert år.

Så, hva gjør du når du vil endre noe?

Går du i gang med friskt mot, og full av motivasjon – inntil du kommer til et visst punkt og vil gi opp? Kjenner frustrasjon, dette var ikke så lett som jeg trodde, følelsen av ubehag og håpløshet. Her er det mange som gir opp.

De som er gode på å nå sine mål, hva gjør de? Hvilke strategier virker?

Hva gjør de av handlinger, hvordan tenker de, hvordan håndterer de motstand?
Det kan for eksempel være kommunikasjon, realisering av mål, skape endringer eller bli god på noe.

Det kan være krevende å jobbe med endringer, og jeg regner med at du vil bruke all din energi og kraft på noe som fungerer. Hvorfor bruke unødig tid eller ha frustrasjoner hvis du kan unngå det? Hva som konkret skal til for å lykkes vil være forskjellig fra person til person, avhengig av ståsted.

Jeg har bred erfaring fra endringsprosesser, og er utdannet NLP-coach. Jeg vet hva som virker og hvordan lykkes med å skape endringer.

Jeg kan hjelpe deg på vei med det du vil forbedre eller utvikle. Hvilke endringer vil du ha? Hva er viktig for deg? Forestill deg, hvordan har du det når du har gjort de endringene?

Med ønske om et godt og utviklende nytt år!

– Eirin

Slik håndterer du stress

Er du stressa? Når jeg er stresset så gjør jeg det jeg kan for å ikke kjenne stresset.
Stress. Bare ordet stress får pulsen til å øke litt ekstra. Her er gode tips å ta med seg for håndtering av stress, og spesielt nå rett før jul.

Nyere forskning i publikasjon fra Harvard Business Review  viser at du kan ta kontroll over ditt stressnivå ved noen få grep.

  • Identifiser dine stress signaler

Øv på å legge merke til dine fysiologiske signaler av stress. Anspenner du nakken, kjenner du det i magen, svetter du? Identifisere hva dine fysiologiske tegn på stress er slik at du kan arbeide for å lindre spenning.

  • Ikke tenk på det som stress

Som oftest øker blodtrykket og stress symptomene fordi du skal gjøre noe viktig. Glem grunnen til at du føler deg stresset i første omgang - du blir bedt om å gjøre noe viktig, og du vil lykkes.

  • Snakk deg selv ned fra høyt stress

Ta kontroll over den negative stemmen. Snakk til deg selv i en logisk mild og rolig tone.

  • Pust dypt tre ganger

Motvirk stressende situasjoner ved å ta dype åndedrag. Rolig dyp pust påvirker det parasympatiske nervesystemet til avslapping.

  • Snakk med en god venn

Finn noen som du stoler på som kan lytte og gi råd. Av og til hjelper det å få luftet frustrasjoner, du ser lettere et nytt perspektiv eller får andre impulser.

  • Lag deg en «to do» liste 

En annen måte å bekjempe følelsen er å lage deg en liste over de viktigste oppgavene som skal gjøres. Hva er viktig og hva haster.

  • Vær en aura av ro

Stress er smittsom. Tving deg selv til å holde stemmen din rolig og kontrollert.

Artikkelen sier videre at det er av stor betydning hvordan du håndterer din reaksjon på stress. Det påvirker dine relasjoner med andre mennesker, med deg selv, og hvordan andre oppfatter deg.

Så kort oppsummert,
Når stresser du? Gjør noe med det der og da. Jeg tenker det også er viktig å legge merke til hva blir du stresset av; stresser du deg selv med for mange gjøremål på kort tid, bruker du tid på noe som ikke er viktig for deg, eller hva er din indre dialog i løpet av dagen?

Jeg går med dette inn i en aktiv førjulstid med god flyt, og ønsker det samme for deg!

- Eirin

Hurra!

Nå er dagen her, at hjemmesiden er kommet på plass og klar for å gjøres kjent.
Jeg som trodde at jeg «aldri» kom til å ha en hjemmeside! Nå er den her.

Det er en utrolig herlig følelse å bli ferdig med noe som du har jobbet med. Brukt tid på, tenkt, grublet og jobbet. Følelsene på hele skalaen fra stor frustrasjon til gledesfylt mestring; «endelig skjønte jeg det», løsninger og ideer løsner.

Prosessen med utvikling og læring er både frustrerende og morsom, og det er når det er som mest frustrerende, at jeg har lyst til å gi opp. Det er da jeg lærer mest om meg selv, når jeg blir utfordret, og får testet viljestyrken for å stå på videre.
Takk for at du er inne på siden min, og kom gjerne med kommentarer.

Stolt og fornøyd Eirin