Et blikk

Jeg ble sett på en måte så jeg ble blyg, ville se bort, gjemme meg. Blikket, møtet var så sterkt. Det var en bekreftelse, en aksept og en følelse av å bli sett på der jeg var enormt. Så stort at jeg nesten ikke klarte å ta det innover meg.

Å bli sett for det jeg er, langt større enn det jeg har forestilt meg. Og iallfall følt. Aldri har jeg følt meg så mektig, storslått som det blikket. Kraftfullt møte med to øyne som så meg, så hele meg. Alt jeg er, alt jeg kan få til. Større en størst – større enn meg.

Hvem kunne se meg slik? Hva gjorde at jeg opplevde det? Et møte, et blikk, et tiendedels sekund. Møte mellom to. Å bli sett for den du er. Å oppdage den du er i øynene til den andre. Å bli klar over seg selv, oppdage sin kraft, egenverd, seg selv, sin storhet, sin eneståendehet.

En bekreftelse. Et speil på hvem jeg er ble holdt opp for meg. Jeg så meg selv i den andres øyne. Jeg ble klar over meg selv – for en opplevelse. Å bli sett for den jeg er. Ikke beundret eller satt på pidestall, men sett, akseptert og bekreftet. Mitt møte med meg selv, min kraft i møte med den andre.

Hva skjedde av opplevelser i den andre? Hva opplevde den i møtet? Ikke vet jeg. Men jeg vet at jeg ble sett, og jeg vet hvor godt det var.

– Eirin